og jeg som trodde

de skulle stige opp

bli til skyer


falle sakte ned til jorden igjen
som vakre snøkrystaller
legge seg på pannebåndet mitt
og skinne som diamanter

og jeg som trodde
de var fuktighet på en tynn og klam jakke

de ville fordampe

når jeg hang jakken til tørk
på min stolte stumtjener

stakkars, stakkars meg
som fortsatt har jakken på

for stumtjeneren står der
i skammekroken

og det regner inne
og jeg trenger jakken
selv om den er tynn
for jeg er kald

jeg trodde ordene
var tanker som søvnige la seg til hvile om natta
og ventet til det ble dag med sine krav om oppmerksomhet


men så vekker de meg
midt på natten


jeg får løfte dem opp

lulle dem i søvn

 

dysse ned deres skingrende røst

med en lavmælt vuggesang

 

(noe redigert)

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Linger

Linger

32, Bodø

Kategorier

Arkiv

hits